Til min pennevenn

I en kommentar til mitt innlegg "Det store spillet", som handler om menneskers trang til å spille med hverandre, skriver Antien Mayo: 

"Det finnes en liste, men den må du lete lenge etter. Livet er en sånn liste. Jeg skal fortelle mer om den listen en gang jeg føler for det."

Først og fremst vil jeg si at jeg er veldig spent på hva han har å fortelle, og at jeg kanskje ikke burde svare før jeg har sett hva slags kunnskap han sitter på. Men jeg er bare et menneske, og jeg klarte rett og slett ikke å vente lengre. 

Det som følger, begynte jeg å skrive som en kommentar til nevnte innlegg, men det ble så langt at jeg like greit ga det en egen post:
___

Jeg er fullstendig enig med deg og budskapet i den poetiske metaforen din, hvis man da ser bort ifra at jeg aldri ville kalt livet mitt en liste. Faktisk, hvis man plent skal visualisere det, måtte det nok heller blitt et støvete og delvis revnet spindelvev ... Men nå snakker jeg for meg selv.

Jeg vet ikke om det kom tydelig nok fram i mitt innlegg -- det hele var jo bare en flyktig tankerekke jeg hadde mens jeg pusset tennene -- men jeg mente helt bokstavelig at vi hadde hatt godt av en liste med en klar oversikt over alle grupper -- små og store, organiserte eller ikke -- som er skadelige eller en skam for den menneskelige ånd og sjel.

Jeg tror aldri et enkeltstående individ, i løpet av dets beskjedne livslengde, kunne samlet nok informasjon til å fylle en slik liste ...

For det å skulle identifisere alle arter av råtne sjeler i verden, må være en minst like stor og omfattende oppgave som f.eks. å identifisere alle arter av insekter i Amazonas. 

Her kreves en ny type vitenskap, og jeg skal fortelle mer om den en gang jeg føler for det.

mvh
Jarle
___

Helt til slutt, et sitat fra en beundringsverdig herre som støtter mitt pessimistiske syn på mellommenneskelige kommunikasjonsspill:

“If you are alone you belong entirely to yourself. If you are accompanied by even one companion you belong only half to yourself, or even less, in proportion to the thoughtlessness of his conduct; and if you have more than one companion you will fall more deeply into the same plight.”

- Leonardo da Vinci