kåseri01. Hvordan følte jeg meg da jeg var på bunn?

Du kan tenke deg at en hel maurkoloni marsjerer gjennom blodårene dine. At de saftige motorveiene under huden din, er laget av maur og for maur. De spiser opp litt og litt, og kontrollsenteret finnes i hjertet eller i hodet. Uansett sitter det en feit maurdronning en eller annen plass. En maurdronning som har fått ansvaret med å senke hele driten når hun har fått det hun vil ha. Men hva vil hun egentlig ha? Siden hun er en kvinne, støter man på et spindelvev av problemer. Det finnes ingen rød tråd utenom den naturlige tråden fra liv til død. Og det er en spent line man må over. Du blir født på den ene siden og dør på den andre. Du må slite hardt med å holde balansen, men det ender likt uansett. Faller du av, dør du. Kommer du over, dør du. Alle dør. Historien har hatt mange store personligheter, men alle har dødd. Hva lever vi for? Det er kanskje et spørsmål som ikke kan besvares. Men hva strever vi for? Hva prøver vi å unngå?

Ansiktet mitt blåser seg opp når jeg tenker sånn. Jeg kan se det. De røde blodlegemene svulmer og blir dobbelt så store. Det har noe med blodtrykk og hjerneaktivitet å gjøre. Ansiktet mitt blir faktisk dobbelt så stort, og midtskillet mitt blir tykkere og tykkere for hvert øyeblikk som går. Jeg svimler når jeg ser de tingene. Jeg kan falle over og slå kjeften i kanten av vasken. Kjenner etter med tungen. Sandpapir.

Dagene går og stumpene skrumpes. De er dømt til å forsvinne, de og.

dikt02. jeg er her

tusener i lidelse
jeg pusser mine tenner

etnisk rensning
jeg vasker mine hender

tortur og voldtekter
jeg legger meg i sengen

selvmord og ulykker
jeg drømmer om engen

en traumatisk hendelse
et ødelagt avkom
alderdom
sykdom

i treet jeg henger

dikt01. kama sutra

hvor er du?
kom tilbake
kamikaze

tenking

snirklete snerkete skum
tanker
du liksom

sceneteppet trekkes for

stramme løkker klemmer hodet
skvis skvis 
kama sutra i et rom fullt av erteris

hvem vil kaste
den første sten
gjennom teppet

jeg får vel gjøre det igjen

skjebnen kan kastes på bålet
isolering er veien og målet

refleksjon01. En stor elefant

Det finnes en gigantisk, mannevond elefant, ti tusen meter over atmosfæren. En elefant som ikke kan oppdages av noen instrumenter, fordi den praktisk talt befinner seg i en annen dimensjon.

Denne elefanten følger med på hver og en av oss, og alt det vi synes er godt, og alle handlinger vi oppfatter som gode, er i elefanten sine øyne totalt forkastelige, og for den er det de mest grusomme ting som finnes. Hver gang du gjør god handling, er takknemlig, eller får noen til å smile, er det faktisk som om du skyter på testiklene til elefanten med sprettert. Billedlig talt.

Dette er mildt sagt uheldig, for denne elefanten skal ene og alene bestemme din skjebne i ditt neste liv.

Visdommen jeg her har beskrevet er kanskje ikke visdom i det hele tatt. Det er sikkert oppspinn fra ende til annen. Det kan faktisk ikke bevises. Men teorien er i det minste like plausibel som det verdens største religion, kristendommen, beskriver. Og det er vel ikke verst det?

Hvis elefant-teorien skal vise seg å være sann, er det nok mange av oss som sliter. Og hvis kristendommen er sann, sliter vi nok like mye. Den eneste måten å være sikker, er å helgardere seg. Altså, å ta hensyn til både elefanten og Jehova. For å gjøre dette må du bli sengeliggende, eller i det minste holde deg selv isolert. Kanskje det er dette den store Tao, buddhistenes visdom, handler om? Eller kanskje ikke. Dette er vel heller de nedbrutte og deprimertes visdom.

Min mening er at folk burde slutte å bekymre seg over både den store elefanten og den store kristendommen, og heller tenke litt mer på hva som finnes på innsiden av sitt eget hode. Og slutt å ta ting så tungt! Du må våge å gjøre feil -- du skal gjøre feil! Og hvem vet, kanskje du ender opp som en vis mann til slutt.

Velkommen

Velkommen, kjære leser. Når man leser en blogg er det greit å vite hvem man leser om. For at du skal få et lite inntrykk av min personlighet, skal jeg først besvare et ganske basic spørsmål.

Hvem i all verden er jeg?

Hvis jeg skal få si det selv, er jeg en mann i sin beste alder. Mer nøyaktig enn det vil jeg helst slippe å si, i hvert fall hva alder angår (he he). Gjennom mitt forholdsvis lange liv har jeg nok opplevd mer enn mannen i gata. Jeg har besøkt fjerne sivilisasjoner. Jeg har vært på farlige ekspedisjoner. Jeg har fått sett både vakre og skremmende sider av livet, og jeg har kjent dem på kroppen. Jeg har vært sengeliggende i mange år på grunn av en psykisk knekk, men kjempet meg opp igjen.

Når det gjelder min skrivemåte, kan jeg bare si som så at jeg ikke liker å gå rundt grøten. Sannhet er hva jeg kjemper for, og sannhet skal jeg prøve å tale. En del av min filosofi er at det ikke er vits å pakke inn ting. Hvis du synes jeg skryter, så beklager jeg. Hvis du synes jeg klager -- så beklager jeg igjen.

Jeg skal prøve å ikke være uforskammet, men kan ikke love noe. Målet mitt er å dele så mye som mulig. Fantastiske oppturer og forferdelige nedturer, fargerike intrykk og fenomenale opplevelser.

Jeg har også lyst til å bruke denne plassen til å utfolde meg kreativt. En av mine lidenskaper er nemlig å skrive. Fortellinger, noveller og dikt, er noe av det dere har i vente :-)

Alt jeg synes er verdt å dele, skal deles. Jeg kan love at det blir spesielt.

Vi snakkes!

Og så helt til slutt vil jeg presse meg til å skrive litt om hvem jeg er som person fra din synsvinkel.

Jarle er deg. Han er et slagord og en maskot.

Etter en uviss periode her blant mange har Jarle forsøkt å bygge seg et korthus med lim som hjelpemiddel. Han kommer stadig nærmere, men det er langt å gå. Mange kortstokker der ute. Noen av spesialitetene hans er blant annet å dypdykke i psykologiens så vel som oppspinnets verden. Kanskje kan han til tider virke plagsom og ignorant, men det er bare godt han ønsker oss. Ikke døm ham. Han er tross alt bare en mann.