tirsdag 6. oktober 2009

Mot en fremmed fortid

Klokka var snart seks, og jeg våkna av lyden av en ambulanse, eller en brannbil. Samme kan det være. Jeg kikket i taket i et par sekunder, før jeg satte albuene i madrassen, løftet opp overkroppen, og støtta meg mot veggen. Jeg satt i senga og skalv og hyperventilerte. Selv om sirener var en daglig kost i denne byen, skjedde dette hver gang de vekka meg. Det skjærende hylet sendte kniver gjennom meg. Instinktivt og ukontrollert, helt uten tanker, ristet jeg på hodet. Lyden fikk meg til å fryse av redsel.

Du lurer sikkert på hva problemet mitt er, og du vil kanskje tilogmed kalle meg ei pingle. Helt greit for meg, men da aner du virkelig ikke hva du snakker om. For jeg er temmelig hardhudet, og har vært gjennom det meste. Jeg har blant annet hoppet i fallskjerm fra et 540 meter høyt TV-tårn i Russland. Jeg har hoppet i strikk fra en knirkete og porøs bro i India. Jeg har padlet i kano ned Amazonas, og vært med stammefolket på apejakt i regnskogen. Jeg har tilogmed fått en 30 cm lang, rusten kjøttøks mot adamseplet i en bakgate i Venezuela. Jeg har stirra døden i hvitøyet, men det som skremmer meg mest her i livet er en ussel lyd. 

Psykologen min sier det kan være snakk om undertrykte følelser, men det forklarer ikke hvorfor redselen bare blir utløst av sirener. Derfor har jeg begynt å undersøke ting selv. Og siden det meste av vår kunnskap kan spores tilbake til det gamle Hellas, valgte jeg å begynne å lete i disse skriftene. Der fant jeg ut at ordet sirene egentlig var et navn på en mytologisk skapning. En rimelig snodig skapning, om jeg skal si det selv. Sirenene var nemlig kvinner med fuglekropper, som levde på en øy ute på havet. Og det de gjorde hver dag, var å synge så fortryllende at alle sjømenn som hørte sangene, mistet kontrollen og kjørte skipene rett i fjellveggen.

Jeg skal ikke hoppe til noen konklusjoner -- det ville vært veldig lite vitenskapelig av meg -- men dette kan være starten på en lang og spennende reise. For dette kan nemlig peke mot en fremmed fortid ... Og med det mener jeg: min frykt for sirener kan muligens komme av at en sirene lokket meg i døden i mitt forrige liv. Hvis jeg finner ut mer om historien, og deretter forholder meg til dagens sirener på samme måte som grekerne forholdt seg til mytologiens sirener, kan det hende at jeg blir kurert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar