Det er rart hva metthetsfølelsen gjør med det generelle engasjementet ... Det forsvinner. Man vil helst legge seg på sofaen. Jeg vil si man både jobber og tenker bedre når man er sulten. Dette fordi både tenking og jobbing er en slags jakt. Og fra naturens side er man kanskje laget slik at man blir bedre til å jakte dess sultnere man er. Helt til man blir altfor sulten. Da må kroppen spare på energien slik at forbruket ikke går på musklene løs. Derfor blir man ute av stand til å gjøre ting som krever mye energi. Men i tiden før man krysser denne grensen, tror jeg man har godt av å være litt sulten. For med en gang man blir mett, er ikke jakten like spennende lenger. Derfor skal jeg nå hvile litt. Takk for maten.
Her er du virkeligt inne på någe essensielt! Eg ser egentlig heile livet som et resultat av hunger og metthet, når du er sulten, er anntennene sanselige, de skrudd opp til max, når du er mett, er du trett. Blir du mett på livet, er du trett av livet, og dør, og snart er det ingen som før. Av og til lure eg på om den påtrengende pekefingeren om mat, er et triks for å få oss lat?
SvarSlett