En kvinne kommer inn på bussen. Hun er ikledd en lysegrønn boblejakke og mørkeblå joggebukser med to hvite striper på hvert buksebein. På sin venstre arm henger en sølvfarga veske. Frisyren har nok sett sine bedre dager: slitt, blondt oppsatt hår og en leopardmønstret hårbøyle er det som møter øyet. Hun begynner å snakke til bussjåføren på et språk som høres ut som polsk, et språk jeg kan kjenne igjen, men ikke tyde. Hun er langt inne i en setning før bussjåføren sier rolig, men litt irritert: "du må snakke norsk." Øynene hennes sperrer seg opp, hun ser virkelig sjokkert ut. "Oi," sier hun, før hun fortsetter, "vet du hvilken holdeplass buss nummer sju går fra?" Hun får et svar fra bussjåføren, og snur seg og går ut av bussen. I bakhodet hennes er en guloransje og flisete høy hale.
torsdag 15. april 2010
Et menneske får seg et sjokk
En kvinne kommer inn på bussen. Hun er ikledd en lysegrønn boblejakke og mørkeblå joggebukser med to hvite striper på hvert buksebein. På sin venstre arm henger en sølvfarga veske. Frisyren har nok sett sine bedre dager: slitt, blondt oppsatt hår og en leopardmønstret hårbøyle er det som møter øyet. Hun begynner å snakke til bussjåføren på et språk som høres ut som polsk, et språk jeg kan kjenne igjen, men ikke tyde. Hun er langt inne i en setning før bussjåføren sier rolig, men litt irritert: "du må snakke norsk." Øynene hennes sperrer seg opp, hun ser virkelig sjokkert ut. "Oi," sier hun, før hun fortsetter, "vet du hvilken holdeplass buss nummer sju går fra?" Hun får et svar fra bussjåføren, og snur seg og går ut av bussen. I bakhodet hennes er en guloransje og flisete høy hale.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
SV: Lov å spørre å lure:)
SvarSlettHittil har jeg ikke tatt feil. Å ser meg selv som flink. Det samme kan man jo se på tilbakemld mine. Det er nok noen som er bedre enn meg, men dette er ingen konkuranse. Det er en lære som skal læres bort. Siden det er oppgavene våres. Vi alle har oppgaver, som skal læres bort å gies bort til andre medmennesker. Slik samarbeider vi. Jeg er født slik, alltid sett, hørt, smakt, luktet, alt. Siden jeg ble født. Men ikke føre jeg var 13 at jeg begynte å bruke det ordentlig.
Ingen verdens mester, men jeg er meg. Jeg forteller sannheten. Som andre igjen må ta til seg det de føler er rett for de. Altså ingen presse på noen. Langt i fra.
Man skal heller ikke ta blodpriser på det emne her, for dette er gaver vi alle har. Å Vi skal hjelpe :)
Men, ja mennesker kan man lese forde vi er energier, sjeler. Kroppen våres er bare et tempel. Akkurat som huset til snila. Når kroppen dør, lever fortsatt sjelen. Sjelen = Energien. Så alt i alt, leser vi energien til medmenneskers kropp/sjeler. Det er slikt jeg har oppfattet det :)
Men for å svare på spørsmålet ditt. Vil jeg si at jeg er god som 1.000.000.000. Selv om det ikke finnes noen tall på hvor god man er :) Hehe. Morsomt innlegg du la inn til meg :)
Jeg er bare meg, med mange morsomme tanker, å gjøremål. Det viktigste for meg er at jeg kan gjøre andre glade, hjelpe til når rødekors ringer. Finne. Det er det viktigste å få smil, klemmer, man kjenner at man lever da :). Når man hjelper :) Dette er min sannhet :)
ps: Respekterer deg :)
Eg ler meg rett og slett ihjel! Thi,hi
SvarSlettNatasja minner meg om det lille, merkelige dyret med lyngblomsten i halsen når han snakker. Sært, men jeg liker det.
SvarSlett