Jarle snakker i søvne

På slutten av nittitallet klagde ofte min daværende kone. (Merkelig at jeg ubevisst satte punktum der, for jeg hadde egentlig tenkt å fortsette setningen med å fortelle hva det var hun klagde på, men som alltid vet underbevisstheten bedre enn meg selv, og stopper meg når den mener jeg burde stoppe -- den synes vel at hun generelt sett var en klagende person, som klagde mye gjennom hele slutten av nittitallet). Ja, det er sant at hun klagde mye.

En av de tingene hun klagde på var at jeg snakket så forferdelig mye i søvne. Hun sa at jeg kunne snakke i mange minutter med en kraftfull og aggressiv stemme -- faktisk kunne det av og til høres ut som psykotiske manifester. Jeg husket det aldri da jeg våknet igjen, og for å være ærlig trodde jeg til slutt at det hele bare var oppspinn fra hennes side, som hun gjorde kunfor å ha enda en ting å irritere seg over. Men, nok om det.

Her forleden dag fikk jeg et tips av en gammel kjenning om å sette en båndopptager på nattbordet over natten, for finne ut av dette gamle mysteriet, for å se om det var sannhet i det kona mi sa. Jeg tok ham på ordet, og to dager senere var jeg klar.

Det jeg hørte dagen etter var oppsiktsvekkende for å si det mildt. Jævlig skremmende for å være ærlig. Teksten som følger er så og si rent diktert, men jeg har ryddet opp og forenklet en del ting, for det var mye uklart. Det var også en del gjentakelser som jeg har fjernet.. 

Uansett, her er hele greia:

"Fantasi er et tre du plukker frukter fra. Ikke vent på at fruktene skal falle ned av seg selv, for da er de overmodne og kan ikke brukes. Friskheten, sprøheten og stramheten er viktig, og den får du ikke med nedfallsfrukt. Hver frukt er en idé eller et konsept, som igjen er en sammensetning av andre/mindre/tidligere idéer og konsepter.

Alt i universet er satt sammen av mindre og mindre biter. På jordkloden kan et eple deles i mindre og mindre biter helt til vi sitter igjen med en kvark.

På samme måte kan en idé deles opp i mindre og mindre biter. Idéen om en TV er en idé som kommer langt ute i en rekke av idéer, der de tidligere idéene strekker seg tilbake til steinalderen og oppdagelsen av ild.

Hva skal vi kalle idéenes byggeklosser? Vi kaller jo også delene for idéer, men dette går bare til et visst punkt. For hvis en stor idé er satt sammen av mindre idéer på samme måte som et molekyl er satt sammen av atomer, må vi på et tidspunkt tenke på noe enda mindre. Et eple er materie, og til materie har vi kvarker. Men idéer er ikke materie -- her trenger vi andre begreper. Hjernens elektriske impulser kan ikke være idéenes minste byggeklosser, for idéene har blitt mye mer komplekse uten at hjernens kapasitet har utvidet seg siden steinalderen. Det vi vet om de elektriske impulsene er bare skyggebilder av et komplekst bilde.

...

De minste byggeklossene er sanseinntrykk.

...

Vi trenger sanseinntrykk for å lage konsepter -- et døvblindlamt barn lærer ikke noe som helst. Læring er noe for de med sanser. Alt menneskeskapt har kommet av læring, prøving og feiling, og alt menneskeskapt kan derfor sies å være bygget etter holografiske arbeidstegninger der syn, lyder, lukter, smaker og berøringer ligger helt bakerst. 

Datamaskiner er naturlige. En vanlig datamaskin inneholder sanseinntrykk fra hele den menneskelige utvikling. Helt fra Homo Sapiens oppstod. Men hvorfor stoppe der? De aller enkleste insektene på jorda har også sanseinntrykk. Idéen om en datamaskin har vært i arbeid helt siden begynnelsen av evolusjonen. Datamaskinen min er fullstappet med de beste sanseinntrykkene fra et par milliarder år.

Er det rart jeg elsker den?"

Etterord: Idéen bak en PC kan jo sies å være høyst logisk. Lukt og smak er ikke viktige for idéen om en PC, fordi lukt og smak er ikke-logiske sanser. Hadde de vært logiske, ville det gått an å lære seg språk gjennom dem.