I dag våknet jeg mye tidligere enn jeg pleier. Ganske overrasket lå jeg der og stirret i taket. Ute kvitret fuglene og jeg kjente at jeg hadde en svak morgenkvalme. Dette skulle bli en morgen av de sjeldne ...Det tok meg vel 30 minutter med takstirring til å innse at jeg faktisk måtte spy. Ut på badet springer jeg med spyen i halsen, klarer akkurat å komme frem til dassen idet rødbrun guffe fosser ut av meg som en vulkan. Der står jeg på huk i rundt et kvarter og tømmer meg. Det smaker av den kalde kokepølsa jeg spiste til kveldsmat i går. Jeg trekker ned og skylder munnen med litt vann. Det er merkelig hvor søtaktig vann smaker etter du har hatt munnen full av syre. Jeg går inn på soverommet igjen og legger meg for å hvile.
Våkner igjen, omtrent to timer etterpå, og nå har jeg ganske vondt i magen. Jeg kommer på et råd min mor alltid ga mot magesmerter: "prøv å fise, så går det nok vekk." Vel, hva skal jeg si? Den fisen var mye våtere enn jeg trodde. Faktisk ble store deler av boxeren vått av rykende fersk diaré. Jeg presser opp korsryggen og bakenden, for å ikke få avføring på madrassen. Det gikk fint. Jeg velter meg ut av senga, springer på do igjen, denne gangen for å drite. Der sitter jeg i minst 20 minutter og tisser ut anus. Plutselig kommer superkvalmen. Jeg trekker i toalettet og kaster meg ned på gulvet i en og samme bevegelse, og uten å tørke meg bak, står jeg der på alle fire og spyr magesyre, mens fuglene fremdeles kvitrer.
Det er nå jeg begynner å lure på om den kokepølsa muligens hadde gått ut på dato.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar