Du kan tenke deg at en hel maurkoloni marsjerer gjennom blodårene dine. At de saftige motorveiene under huden din, er laget av maur og for maur. De spiser opp litt og litt, og kontrollsenteret finnes i hjertet eller i hodet. Uansett sitter det en feit maurdronning en eller annen plass. En maurdronning som har fått ansvaret med å senke hele driten når hun har fått det hun vil ha. Men hva vil hun egentlig ha? Siden hun er en kvinne, støter man på et spindelvev av problemer. Det finnes ingen rød tråd utenom den naturlige tråden fra liv til død. Og det er en spent line man må over. Du blir født på den ene siden og dør på den andre. Du må slite hardt med å holde balansen, men det ender likt uansett. Faller du av, dør du. Kommer du over, dør du. Alle dør. Historien har hatt mange store personligheter, men alle har dødd. Hva lever vi for? Det er kanskje et spørsmål som ikke kan besvares. Men hva strever vi for? Hva prøver vi å unngå?Ansiktet mitt blåser seg opp når jeg tenker sånn. Jeg kan se det. De røde blodlegemene svulmer og blir dobbelt så store. Det har noe med blodtrykk og hjerneaktivitet å gjøre. Ansiktet mitt blir faktisk dobbelt så stort, og midtskillet mitt blir tykkere og tykkere for hvert øyeblikk som går. Jeg svimler når jeg ser de tingene. Jeg kan falle over og slå kjeften i kanten av vasken. Kjenner etter med tungen. Sandpapir.
Dagene går og stumpene skrumpes. De er dømt til å forsvinne, de og.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar